25 tilmeldte Cairn Terriers
Dommer Anne Livø Buvik, NO
BIR / BOB: KIOKAS JASPAR
BIM / BOS: DREAMCAIRN'S DOLCE VITA
Dommerrapport:
Dette var første gangen jeg dømte terriers i Danmark i det hele tatt, og det var svært interessant å få et innblikk i rasen og dens nivå i Danmark. Selv er jeg ganske ny som terrierdommer; jeg har min bakgrunn fra spaniels, som jeg har hatt og stilt ut i 40 år, men siden 2000 har jeg også hatt noen border terriere. Jeg har også gode venner i inn- og utland som er engasjert i ulike terrierraser, og har hatt gleden av besøke noen av verdens største terrierutstillinger, som National Terrier i GB og Montgomery i USA. Jeg ble autorisert for mine første terrierraser for tre år siden, border og Jack Russel, og var ferdig med hele terriergruppen tidligere i år. De første rasene jeg dømte var selvsagt spaniels (autorisert i 2001), og nå dømmer jeg hele gruppe 3, 4, 6, 8 samt noen raser i øvrige grupper.
Cairn har jeg dømt to ganger før, i Finland og i Norge. Det var påmeldt 25 hunder i Svendborg. Det som slo meg fra første klasse, var hvor jevn kvaliteten var. Alle hunder vist var av utmerket type, tidligere har jeg erfart at det kan være «lett blanding» med noen åpenbare «pets» blant hundene, men det var ikke tilfelle her. Min opptelling etterpå viste av jeg hadde gitt 6 CK til hannene og hele 9 til tispene, og jeg er vanligvis
ikke kjent for å være gavmild med CK. Jeg gir bare CK til hunder jeg mener er av virkelig god kvalitet, som er i god kondisjon, viser seg godt og har et rasetypisk temperament. Jeg har definitivt ikke gitt CK til en så høy prosent av cairnterriere tidligere, så det bekrefter inntrykket av høy kvalitet.
Et problem med rasen i noen land er at hundene blir for store og grove. Noen kan også bli svært lange. Selv om cairn er en klart rektangulær hund, oppfatter jeg den ikke som utpreget lang. Jeg fant ingen store og tunge i Svendborg, men en eller to fremsto vel kompakte for dagen, og «mistet» sin hals og reisning. Hodene var som helhet bra, jeg fant ingen med nevneverdig feil øreplassering, og de aller fleste bar også sin hale innenfor det vi ønsker oss. Trimming og pelskvalitet var også svært bra.
Det var en vanskelig jobb å plassere de beste fire i beste hannhund- og tispeklasse, noe som var åpenbart for alle, da jeg måtte bruke en del tid på det. Jeg foretrekker likevel å gjøre en så bra jobb som mulig og få det mest mulig riktig (i mine øyne) fremfor å fremstå som kjapp og «skråsikker» når jeg ikke er det!
Med min bakgrunn fra jakthundraser er konstruksjon og bevegelser svært viktig for meg. For en som kommer utenfra terriergruppen, hender det jeg undres over at mindre velkonstruerte hunder kan vinne på sitt gode hode eller pelskvalitet, selv om konstruksjonen er slett. For meg er det ikke nok at rasetypen er der, hunden skal også kunne bevege seg og gjøre jobben den er avlet for, samt ha en velutviklet brystkasse som gir stabilitet og plass til lunger og hjerte. Dermed ble dette viktig for min plassering i de siste konkurransene. Men med så tett konkurranse, særlig blant hannene, talte også vilje til å vise seg og være kjekk og freidig og «på frambenene», slik man venter av en terrier.
Det lengste strå dro til slutt vinneren av åpen, Kiokas Jaspar, men det var ingen lett eller åpenbar beslutning, og jeg er sikker på at de fire plasserte kan bytte plasseringer når som helst, også hvis jeg selv skulle dømme dem igjen på en annen dag. Han ble også BIR. Blant tispene syntes jeg vinneren av championklasse, Dreamcairn’s Dolce Vita, var det lille steget foran. De to veteranvinnerne, kullsøsknene Cale Hill's Vilhelmine (beste veteran) og Cale Hills Viggo, var imponerende og i utmerket kondisjon for sin alder. Tispen ble nummer to i beste tispeklasse og beste veteran, og senere på dagen satte jeg henne til 2. BIS veteran i finalen. Cale Hill's Bring On The Wonder ble beste junior, en trivelig og lovende hund.
Alt i alt var jeg svært fornøyd med kvaliteten. Det var en hyggelig atmosfære i og rundt ringen, og jeg takker klubben for et eksemplar av årboken som jeg fikk og vil kose meg med. Jeg ser frem til å følge med i rasen i årene fremover. Som ny dommer på en rase tar det tid å sette seg inn i alle detaljer og riktig komme inn i rasen. Da er det viktig å få se og dømme riktig gode hunder. Tusen takk til alle utstillere som hjelper til med dette ved å vise og presentere sine hunder på best mulig måte.
Jeg ser frem til å møtes en annen gang.
Hilsen Anne L. Buvik
BEST IN SHOW RESULTATER
BIS 2 VETERAN
CALE HILL'S VILHELMINE
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤